Lasse Thoresen: Løp, lokk og linjar (Chases, Cattle, Calls and Charts)
Berit Opheim - vokal, BIT 20 Ensemble, Jeffrey Milarsky - dirigent
Aurora ACD 5062
(omtale lagt ut på nettet 19.11.2005)

Du må ikke være religiøst frelst på samtidsmusikk, ihuga fan av folkemusikk eller være disippel av Lasse Thoresen for å tenne på denne musikken. Dette er musikk som umiddelbart tar alle med et jublende jafs. Du behøver ikke ha en hardingfele under senga for å fenge på dette.

Løp, lokk og linjar er et stort verk. Det tar nærmere en time å framføre. Men det er en time hvor du befinner deg i voksende begeistring. For her er så mye å glede seg over hele veien til den avsluttende runddansen hvor ensemblemedlemmene deltar i jubelen med håndklapp og rop.

Verket har allerede skapt begeistring. Det er belønnet med Edvard-prisen i fjor, nominert til Nordisk Råds musikkpris og førte til at Présences-festivalen i Partis gjorde Lasse Thoresen til Artist in Residence for tre år!

Grunnen er helt åpenbar. Her er samtidsmusikk skrevet av en komponist som til nå ikke har stått for den mest publikumsvennlige delen av den i sine ofte metafysiske grublerier. Men denne gangen treffer musikkens hans en umiddelbart innertier. Lasse Thoresen går neppe på akkord med sine prinsipper som nyskapende avantgarde-komponist, også i denne komposisjonen finner du klanger og dynamikk som vi trygt kan si ikke følger en godt nedtrampet sti av skjønnklang og tonal deilighet.

Gjennomgående er det et trekk som er iøynefallende: komponisten har et avslappet forhold til formen. Det er et lekende verk uten for mye overforklaringer eller innviklete teorier. Den uhøytidelige stemningen holder seg hele timen igjennom. Han hevder å ha hentet mye av materialet fra hardingfeleslåtter. Det er kanskje riktig, men du hører så langt mye mer i denne komposisjonen. Og noen hyllest til det etniske 'folkemusikknasjonalistiske' er dette såvisst ikke! Klanger i naturen og lydene fra dyr og mennesker er noe langt mer.

Mye av stykket er bygget rundt vokalinnsatsen til Berit Opheim. Hun foredrar lokk, lur, slåtter og stev på en slik måte at du bare fengsles. Det låter nesten som improvisasjon, men er det ikke. Dette er ingen tradisjonsmusikk. De opprinnelige tonene slik Lasse Thoresen oppfatter dem, er bearbeidet og systematisert. men på lekende vis. Det er nettopp dette som gjør denne komposisjonen til et unikt verk.

Lasse Thoresen har lagt stor vekt på å få fram 'klangen', lydene fra dyrene først og fremst fuglene i denne komposisjonen. I satsen Fuglar, fe og folk assosierer vi umiddelbart med Messiaen. Men det er bare forbigående for Lasse Thoresen har en helt annen måte å beskrive fuglene og menneskets forhold til naturen på.

Website