Lasse
News
Profile
Works
Recordings
Reviews
Schedule
Research
Links
Contact
Reviews
 

Review of WP: PRISON POEMS op.  53, 18 March 2017-06-05.

Maiken Schau, Flute, Bahiyyih Nakhjavani, reader, Oslo Cathedral Choir, cond.  Vivanne Sydnes, sound design Mats Claesson.  Texts by Mahvash Sabet and ’Abdu’l-Bahá

Lars O. Flydal
Vårt Land

Pasjon og poesi
En uvanlig og tett nærværende versjon av Johann Sebastian Bachs Johannespasjon åpnet Kirkemusikkfestivalen. Og urfremføringen av Lasse Thoresens Prison Poems ble et musikalsk rop om rettferdighet.
Lars O. Flydal
lars.flydal@vl.no
Vårt Land

De to verkene viser spennet i det festivalen står for. Én ting er å ta vare på de store kirkemusikalske skattene, det har festivalen lang tradisjon på. Johannespasjonen føyer seg inn i rekken av høykvalitetsfremføringer av de store verkene. Men som en av fem urfremføringer går Lasse Thoresens Prison poems inn som et godt eksempel på det festivalen er blitt mer og mer preget av; en vilje til å fornye tradisjonen med vår tids uttrykk. Å vise spennet fra nåtidsuttrykket til barokken – og videre tilbake til renessanse og middelalder, preger festivalen, og er to viktige anliggender som gjør den til en bærebro mellom nærmere 1.000 års musikktradisjon.

ANMELDELSE: Dikt smuglet ut av iransk fengsel gjenoppstår i tekst og toner

Fengselspoesi
Lasse Thoresens Prison poems er basert på tekster av den iranske poeten Mahvash Sabet. Hun er torturert og sitter fengslet på grunn av sin tro. Hun var aktiv bahai, en religion som er forbudt av regimet. Fra fengselet er det smuglet ut dikt der hun forteller om en tilværelse av fornedrelse og grusomheter. Men hun står oppreist og nekter å føye seg, i tekstene ligger det sterke beretninger – men de er samtidig sterkt poetiske og viser en urokkelig stolthet.

Det at hun står oppreist og nekter å gi seg, er tatt vare på i Lasse Thoresen musikk. Samtidig er musikken, særlig gjennom fløytesolist Maiken Mathisen Schau, også preget av fortvilelse og et skingrende rop om rettferdighet.

Ydmykelse og håp
Fløyten alene innleder verket, gjennom et uttrykk som først er hviskende og poetisk, men fort går over i noe hektisk som gir en sterk følelse av forfølgelse. Elektroniske lydkulisser og fløytetoner lå bak de sterkt personlige fortellingene som ble lest av Mahiyyih Nakhjavani. Tekstene handler om ydmykelse, men bærer et sterkt håp i seg.

Håpet kommer til uttrykk i verkets avslutning, der Oslo domkor synger en bønn om å gjøre mørke til lys.
Publisert: 19. mars 2017



 
 

 

 


 
Top of Page